Skip to content

Måned: februar 2016

Hva er rettferdighet for Malvik kommune?

Dette er et gjesteinnlegg skrevet av mine foreldre.

I Malviknytt kan man lese følgende:
«Dette skriver Malvik kommune på sin hjemmeside fredag. Der skriver kommunen at den ikke ønsker omkamp, men Malvik kommune er opptatt av at erstatningsutmålingen er basert på fakta for å sikre likebehandling etter loven og riktig erstatning».

Link til Malviknytt publisert 15.02.16.

For oss foreldre ser det ikke ut som om Malvik kommune ønsker et rettferdig oppgjør. Vi har over tid sett, og lest hva Malvik kommune skriver i sine prosesskriv til retten, og ikke bare det som skrives på egne nettsider. I disse skrivene sier Malvik kommune at Line hadde alvorlige psykiske diagnoser før hun startet på ungdomsskolen.

Hvor tar de dette fra?

Dette er så feil at det gjør oss sterkt opprørt. For dette har ikke rot i virkeligheten!
Vi sitter med en følelse av at dette overhodet ikke er «fair play».
Vi, foreldrene til Line, har første hånds kunnskap om Line sin oppvekst, og somatiske og psykisk helse. Det kommunen sier i sine skriv til retten er helt feil.

Hva er det så Malvik kommune og ordfører Ingrid Aune egentlig sier?

Malvik kommune sier med andre ord at: LINE VILLE BLITT ARBEIDSUFØR OG MEDISINSK UFØR SELV OM HUN IKKE BLE GRUPPEVOLDTATT OG STERKT MOBBET PÅ UNGDOMSSKOLEN.

Vi som foreldre, er sjokkerte og målløse over en slik påstand. Denne påstanden tar vi så tungt at vi ikke lenger er bekvem med å bo i Malvik kommune. Når kommunen kjører på – og kjører på, – med full gass, prøver vi å påpeke at retten allerede HAR vurdert dette. Og retten konkluderte med at Line var frisk før mobbing og gruppevoldtekten. Retten er således enig med oss foreldre:

1
Retten sier:

«Det er – om unnlatelsen tenkes bort – ikke grunnlag for å konkludere med at hun ville hatt sine plager om hun ikke hadde blitt utsatt for mobbingen».
Dermed har retten vurdert og funnet at årsaken til Line sin skade er mobbingen som innbefattet voldtekt.

Under rettsaken den 27. – 30 oktober 2015, påsto Malvik kommune at Line var syk forut for mobbingen skjedde. Dette ble gjentatt og gjentatt, og legejournaler fra BUP, sykehus og voksenpsykatri ble fremlagt. Det ble også ført en psykologspesialist som vitne, i tillegg til sakkyndig Svein Øverland. Denne psykologspesialisten var Lines første behandler i voksenpsykiatrien. Malvik kommune har gjennom hele denne sakken gransket hver setning av de journalutskrifter som ble fremlagt for å finne andre forhold.
Retten sier at hun ikke ville hatt sine plager dersom mobbingen og voldtekten ikke hadde funnet sted. Ved dette sier retten også at det ikke var andre selvstendige virkende årsaker.

Det Malvik kommune under hele rettsaken var på leting etter, var å komme fri på årsaksspørsmålet.
Og det forsøker de fremdeles.

På bakgrunn av dokumentasjon og vitneførsel fant retten at det ikke var hold i påstandene om at Line var syk forut for mobbingen startet. Retten sier dette klart i sine premisser på side 16. 5. avsnitt:

2

Her sier retten: «Det er imidlertid etter rettens syn ikke grunnlag for å hevde at hun ville hatt en tilsvarende opplevelse på skolen om det ikke hadde vært for mobberne».

Retten fortsetter slik på side 16, 7. avsnitt:

3

Og retten fortsetter slik i neste avsnitt, side 16, 8. avsnitt:

4

Dette viser at retten ikke på ett eneste punkt, pekte på en annen mulig årsak. Retten fikk et bredt materiale fra hele oppveksten til Line, og fant ingen annen årsak. Dette summeres videre opp i rettens vurdering på tingrettens dom side 18, siste avsnitt:

5

På toppen av dette kommer gruppevoldtekten.

Det var kanskje denne hendelsen som gjort at Lines tilstand «bikket over».

Line sin psykiske helse ble dårligere og dårligere.

Etter overgrepet startet Line med å gå lange turer, og vi var ofte ute og lette etter henne. Vi kunne finne henne i området ovenfor Malvik kirke, som er mange kilometer unna der vi bor. Vi kunne finne henne gående på vei mot Ranheim. Som regel fant vi henne i, og rundt marka ved kirkegården i Malvik. Etter overgrepet, gjemte Line seg for å slippe og gå på skolen. Vi kunne finne henne på gjesterom, i hagen og garasjen etc.

På denne tiden, høsten 2005, ringte vi skolen så ofte at vi til slutt fikk forbud mot å ringe.

Line var veldig dårlig på dette tidspunktet, og hun «lukket» det at hun hadde blitt gruppevoldtatt på skolen inne i seg selv. Line turde ikke fortelle det til noen, selv ikke oss foreldre. Vi foreldre, angrer hver dag – også i dag – mange år etter – på at vi ikke tok Line ut av skolen.

Høyst trolig har Malvik kommunes omsorgssvikt ødelagt hele Line sitt liv.

Nå kjemper Malvik kommune for å komme seg fri fra et økonomisk ansvar. I førersetet for kommunes ledelse, både administrativt og politisk sitter nå flere personer som burde tatt ansvar for eleven Line.
Disse personene hadde et grunnleggende omsorgsansvar som de forsømte.

Kommunen bruker nå alle sine krefter på å forsøke å bevise at Line var syk før ungdomsskolen. Men ingen energi på å se på sin egen omsorgssvikt.

Tingrettens dom, s. 16, 4.avsnitt:

6

Slik fortsetter Malvik kommune å nekte Line rettferdighet.

Enstemmig eller ikke?

Vi kom over følgende brev da vi leste Malvik kommunes postjournal forrige uke. Etter forespørsel mottok vi dokumentet på epost i går, 17.2 fra Christine Elveland (leder for personal og stab i Malvik kommune)

Dokumentet er et brev fra Eva Lundemo (Høyre) til ordfører Ingrid Aune (AP) og viser uenighet om hvem som sto for hva, i møtet 25.1.

Brev til ordfører i PDF

Høyre v/Eva Lundemo viser meg medmenneskelighet i en veldig vanskelig tid. Dette er jeg dypt takknemlig for.

Mitt spørsmål: Er dette en reprise av formannskapsmøtet 18.12.2015? (Link: Se her)

Malvikbladet 18/2 – «Formannskapet ikke helt enige likevel»

Has no one told you she’s not breathing?

Et lite livstegn. Det er veldig begrenset hva helsen min tillater nå, men jeg følger støttegruppa på facebook «Støtte til Line – Rettferdighet for mobbeofferet i Malvik kommune» hver dag og er ubeskrivelig takknemlig for alt dere gjør på deres kanter av landet og på nett.

Tusen takk. Jeg har fremdeles ikke ord som beskriver hvor mye det betyr. Hver deling betyr absolutt alt. Jeg tørr ikke gi opp håpet. Jeg kan ikke, jeg vet ikke hva som skjer da. Takk for at dere hjelper meg å holde ut.

Dette kommer rett fra hjertet mitt: Dere utgjør forskjellen.

Flere har spurt hvordan formen min er om dagen og har uttrykt bekymring.. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg er i live, men det er ca også kun det som alle krefter går med til. Stort sett sengeliggende. Jeg kan ikke skryte på meg å duge til så mye annet akkurat nå. Jeg hadde bursdag på mandag, og den ble tilbringt med noen epsioder Homeland på sofaen.

Jeg har ikke nevnt det for dere før, og det er kanskje også litt teit eller uforståelig i manges øyne, men musikk har reddet livet mitt alle disse årene og nå. Når alt i tilværelsen har vært og er umulig å sortere og kontrollere så er musikken alltid der for meg.

Noen sanger beskriver hva jeg føler på et så dypt nivå at jeg tenker at den som skrev den må ha vært tilstede i hjernen min.. Jeg vil gjerne dele litt av denne veldig betydningsfulle musikken med dere etterhvert, fordi den har satt så dype spor på så mange måter…

Noen av sangene krever mer bakgrunnshistorie for å forstå enn andre.

Men ikke i kveld. Jeg tror denne snakker for seg selv.

 

Evanesence – Hello

Playground school bell rings again
Rain clouds come to play again
Has no one told you she’s not breathing?
Hello, I am your mind giving you someone to talk to
Hello…

If I smile and don’t believe
Soon I know I’ll wake from this dream
Don’t try to fix me, I’m not broken
Hello, I am the lie living for you so you can hide
Don’t cry

Suddenly I know I’m not sleeping
Hello, I’m still here
All that’s left of yesterday…

 

Simple Share Buttons