Skip to content

Et menneske jeg ikke kan leve uten

En kveld i desember hadde jeg en telefonsamtale med en person jeg aldri hadde pratet med tidligere.
Man kan vel egentlig si at det hele kom totalt utav det blå.. Men på en veldig god måte.

Jeg kan virke åpen og sosial, men muren inni meg er høyere enn jeg kan beskrive. Den er det ikke mange mennesker som trenger igjennom, det er ikke mange som får min fulle tillit.
Mange tror at de har kommet forbi muren, når de i virkeligheten blir holdt på komfortabel følelsesmessig avstand…

Men, denne sene kvelden i desember utveklset jeg de første ordene med en person som skulle vise seg å klatre over. Uten å prøve, bare ved å være seg selv..

«Line, jeg skal være her for deg gjennom det du står ovenfor. Jeg skal hjelpe deg med alt jeg er og alt jeg har erfart på godt og vondt.», sa han..
Det kunne virke som store ord, så vanskelig å stole på.. men det var også så mye i stemmen hans som fortalte meg at det var sant..

Noen knappe uker etter, i romjula 2015 satt jeg plutselig  i en stue i Søgne og pratet på tomannshånd med det samme mennesket..
I løpet av de første timene vil tilbrakte, skjønte jeg raskt at han jeg hadde fremfor meg var en mann jeg hadde dyp beundring for.
Jeg vet at veldig mange landet rundt også ser veldig opp til denne personen, og det med veldig gode grunner…
Men jeg føler jeg har fått enda noen flere grunner til å beundre han enn de fleste andre.

Jeg tror mange av dere vet hvem han er.. Denne mannen er Robert Mellom Bakkarogberg (tidligere Robert Liland)

Det var sånn en lettelse å bli kjent med han. Og jeg kjenner på en stor stolthet og på en måte en ærefrykt..

Fordi jeg ser han. Jeg ser det ufattelig massive motet. Det store hjertet. Jeg ser superpappaen Robert som gjør alt han kan for de to barna sine og gir dem trygghet i bøtter og spann. Jeg ser en morsom person med stor humor og masse selvinnsikt. Jeg ser mobbeofferet som tok livet tilbake mot alle odds, og fremdeles gjør det hver eneste dag.
Jeg ser en mann som er flink til å prate. En som ser alt for bra ut for sitt eget beste, når han smiler, når han lytter, når han er engasjert.
Jeg ser hvor langt han har kommet, og jeg vet så utrolig godt hva det har kostet å komme seg dit.

Men i motsetning til de fleste andre, så ser jeg også smerten.. Jeg kjenner dem, sårene, som nå er mer helet enn noen gang, men fremdeles til stede i form av røffe arr fra fortiden.
Jeg ser en historie utenom det de fleste kan fatte.
Jeg vet, og ser, hvordan dette preger, resten av livet.
Noen støvete kriker og kroker i Roberts hjerne er de samme som jeg selv har i min. Noen veldig sterke motkrefter og utfordringer som jeg kjenner meg igjen i..
Jeg ser en solid og alt for høy mur, helt lik min…

«Jeg skal stå ved din side fra nå av, Line. Jeg kan ikke gå for deg, men jeg skal forsøke å la mine erfaringer gi deg en litt lettere vei»
Han gjentok igjen det han hadde sagt på telefon.

Der satt han foran meg, i leiligheten sin og smilte med skjevt smil, ærlige øyne og blottlagt sjel – slik som jeg satt der med min. Fullt påkledd, men allikevel helt uten beskyttelse..
Men for første gang i livet mitt føltes denne brutale åpenheten godt.
Vi var to sjeler med samme erfaringer, samme historie.. Utad så ulike, på innsiden på mange måter identiske.
To fightere som hadde gjort det umulige, men også to åpne sår som fremdeles trenger å få gro..

Vår fortid hadde ført oss akkurat dit, og gitt oss starten på et veldig viktig vennskap.
Lille store Robert, og lille store Line..

Noen hadde levd nesten samme liv som mitt… Det var en stor lettelse og en rar følelse. Jeg var ikke alene om å bære byrden…

«Du kan feire nyttår her om du vil» sa han.  «Er du seriøs? Vil du ha MEG, her? På nyttårsaften?» svarte jeg sjokkert.
«Ja, ellers hadde jeg vel ikke spurt?»

Fremdeles klok av skade, usikker på om han virkelig likte å tilbringe tid med meg. Som vanlig gav det null mening..

Men sånn ble det. Jeg og samboeren min feiret nyttårsaften i Søgne hos Lilandfamilien.
Jeg følte jeg var nøyaktig der jeg skulle være den kvelden…

Siden den spede begynnelse har vi delt så mange samtaler. Mange følelser. Mange historier – teite, morsomme, brutale, ærlige, fine, uviktige og viktige..
Jeg har fått bekreftet veldig mange ganger at Robert holder alt han lovet meg den første kvelden, og at han kommer til å fortsette å holde det.

Ord blir fattige når jeg skal skrive om mennesker som dette. Noen må bare oppleves, og dette er i veldig stor grad en av disse..

Likevel, kanskje har jeg vært så heldig å få bli kjent med mer av Robert enn de fleste noensinne får bli.
Selv om han utad er lett å bli kjent med så tror jeg ikke så mange får æren av å kjenne den ekte Robert..
Han er en sånn person med så uendelig mange lag av personlighet, men som ikke så mange får se..
Jeg tror det er sånn man blir etter man har opplevd mobbing i den grad vi to har..?

Andre vil nok kanskje bruke noen litt andre ord for å beskrive Robert, enn det jeg ville brukt.
Selvsikker, sosial, flink til å snakke, omgjengelig, snill…

Ja, jeg er enig i disse tingene, men denne mannen har en dybde jeg tror veldig få fatter, på en helt annen måte…

Vi har grått, og vi har ledd.. Vi har hatt perioder uten kontakt, for å så møtes og snakke som at vi hadde hengt sammen hver dag i 20 år…
Robert gjør at jeg føler meg trygg. Han gjør meg glad. Han gjør alt litt lysere. Han gjør livet mitt bedre. Han vet alltid hva han skal si for at jeg skal føle meg bedre..
Og han er alltid der for meg.

Robert, jeg håper du vet at jeg er så fryktelig glad i deg. Jeg håper du vet du for alltid vil ha en bestevenninne i meg. At du og jeg er et team, og at det vil forbli sånn.
Jeg håper du vet at jeg ser hvor mye du får til, men også at jeg er smertelig klar over at det ikke kommer gratis.
At jeg gleder meg stort over dine styrker or ressurser, men også at jeg setter pris på og tar lærdom av å få se dine svake sider.
Jeg håper du vet hvor stolt jeg er av hva du er for P & J. At jeg bestandig har hundre prosent troen på deg, og at jeg skal minne deg på det når du ikke har det..
Jeg håper du vet at jeg gleder meg til å få fortsette å være en del av livet ditt, slik som du har blitt en del av mitt..

For jeg trenger deg, jeg vil at du skal være en viktig del av hverdagen min fra nå og for alltid.

Når du teller stjerner
nede ved sjøen
og trur du har telt alle
har du telt deg sjøl?

 

Og du..? Oss to mot verden, og resten… Det er ikke så nøye ♥

 

Kommentarer

kommentarer

Published inUkategorisert
Simple Share Buttons