Etter gårsdagens rettsmøte er det klart at de såkalte forhandlingene og den raske avslutningen av saken som kommunen påstår at de ønsker kun er tomme ord og spill for galleriet.
Det er klart at det er uaktuelt for dem å kommunisere før det foreligger en ny sakkyndig rapport av meg, og vi regner med at dette vil ta 5-7 mnd fra sakkyndig er oppnevnt.
For 10 år siden var det barn som mobbet meg. Og barn kan være grusomme mot hverandre, men barn er tross alt bare barn, og de har vokst opp nå.
Men noen andre har tatt over rollen som mobbere.
Mobbingen foregår nå fra øverste hold i Malvik kommune.
Jeg føler meg ført bak lyset, lyvd opp i ansiktet, sviktet på det groveste… nok en gang.
Nå foreligger det en dom som slår klart fast at jeg er alvorlig syk og at Malvik kommune er ansvarlige.
Nå har de nok en gang et valg om å la meg få verdighet. Ordfører Ingrid Aune kan gripe inn og gi advokaten beskjed om å endre taktikk. Avslutte kampen nå og gi meg fred i sjelen, slutte å bruke tusenvis av kroner i timen på å pønske ut måter å rive meg i stykker på.
Men til tross for lovnader fra ordfører Aune om at de ser mine lidelser, så velger de istedet å overta rollen som mobbere.
De tror fremdeles ikke på meg, de tror ikke på det retten har lagt til grunn og de nekter å ta innover seg en dom som de utad og rettslig har akseptert.
Dette er skittent spill.
Helvetet fortsetter. Denne kampen vil fortsette i lang tid og utspillene fra kommuneadvokaten blir bare grovere og grovere.
Jeg får gjennomgå i hvert eneste prosesskriv som kommer. De gransker og angriper alt de får tak i, for å spare mest mulig penger og korte ned erstatningen maksimalt.
Dette er nye traumer som jeg blir påført i dette øyeblikk.
Jeg kan ikke si annet enn at dette føles som nye overgrep.
Og et finnes en grense for hvor mye et menneske kan tåle…
Artikkel: KOBLER INN HELSETILSYNET I LINE-SAKEN