Jeg ønsker å dele noen veldig viktige ord fra min kloke venn Kjartan Espeland.
For terroren som rammer oss hver eneste dag er den terroren vi virkelig bør frykte.
Den daglige terroren som barn og ungdom i Norge lever under, er den som tar aller flest liv.
En skremmende realitet som vi hverken har råd til å undervurdere eller glemme.
Fem år siden.
Jens Stoltenberg var leder. Kongen var konge.
Terrorismen rammet oss.Hva er terrorisme, egentlig?
Er det terrorisme å drepe uskyldige barn i Palestina?
Er det terrorisme å myrde, samtidig som man kaller seg muslimer, når handlingene strider imot Koranen?
Selvfølgelig.Er det terrorisme når 15 år gamle gutter banker opp en fire år yngre gutt i mer enn ett år?
Mobbing er også terrorisme, selv om noen av dem som blir utsatte for en slik form for terrorisme, overlever…
Skal vi akseptere terrorisme i Norge etter 22. juli 2011?
For norske barn blir påført de samme alvorlige traumene, og må leve med de samme langtidsskadene resten av sine liv, som mennesker utsatt for annen type terror.
Til ettertanke..