Et lite livstegn. Det er veldig begrenset hva helsen min tillater nå, men jeg følger støttegruppa på facebook «Støtte til Line – Rettferdighet for mobbeofferet i Malvik kommune» hver dag og er ubeskrivelig takknemlig for alt dere gjør på deres kanter av landet og på nett.
Tusen takk. Jeg har fremdeles ikke ord som beskriver hvor mye det betyr. Hver deling betyr absolutt alt. Jeg tørr ikke gi opp håpet. Jeg kan ikke, jeg vet ikke hva som skjer da. Takk for at dere hjelper meg å holde ut.
Dette kommer rett fra hjertet mitt: Dere utgjør forskjellen.
Flere har spurt hvordan formen min er om dagen og har uttrykt bekymring.. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg er i live, men det er ca også kun det som alle krefter går med til. Stort sett sengeliggende. Jeg kan ikke skryte på meg å duge til så mye annet akkurat nå. Jeg hadde bursdag på mandag, og den ble tilbringt med noen epsioder Homeland på sofaen.
Jeg har ikke nevnt det for dere før, og det er kanskje også litt teit eller uforståelig i manges øyne, men musikk har reddet livet mitt alle disse årene og nå. Når alt i tilværelsen har vært og er umulig å sortere og kontrollere så er musikken alltid der for meg.
Noen sanger beskriver hva jeg føler på et så dypt nivå at jeg tenker at den som skrev den må ha vært tilstede i hjernen min.. Jeg vil gjerne dele litt av denne veldig betydningsfulle musikken med dere etterhvert, fordi den har satt så dype spor på så mange måter…
Noen av sangene krever mer bakgrunnshistorie for å forstå enn andre.
Men ikke i kveld. Jeg tror denne snakker for seg selv.
Evanesence – Hello
Playground school bell rings again
Rain clouds come to play again
Has no one told you she’s not breathing?
Hello, I am your mind giving you someone to talk to
Hello…If I smile and don’t believe
Soon I know I’ll wake from this dream
Don’t try to fix me, I’m not broken
Hello, I am the lie living for you so you can hide
Don’t crySuddenly I know I’m not sleeping
Hello, I’m still here
All that’s left of yesterday…