Jeg har ikke hatt krefter til å se kommunestyremøtet på web tv før nå, men etter å ha sett det, og den videre utviklingen i saken, har jeg gjort meg opp noen tanker. Først vil jeg takke Høyre v/Eva Lundemo, Frp v/Lill Harriet Sandaune, Venstre v/Torgeir Anda, KrF v/Astrid Sofie Dalhaug og Fokus Malvik v/Randi Eikevik og de øvrige støttende partier for at de greier å se saken for det den er og stille ordfører Ingrid Aune til veggs når de mener det er berettiget.
Jeg noterer meg ordet beklager fra ordfører Aune, og at hun mottar ros for dette. Men er ordet «beklager» alene i seg selv nok, eller kreves det faktisk handling for å vise at man har forstått eller lært noe? Er en beklagelse for «KVINNENS LIDELSER» tilstrekkelig, når kommunen er dømt i tingretten for å stå ansvarlige for å ikke ha grepet inn når jeg ble mobbet i en slik skala at jeg fremdeles er alvorlig syk?
Jeg noterer meg også setningen «nå må vi se fremover». Da spør jeg spørsmålet, hvordan skal man kunne gå fremtiden i møte med en trygg skole når man overhode ikke kan erkjenne feil på noe område i en mobbesak som allerede har skjedd og fått fullt medhold i retten? Hvis man synes det er så viktig å se fremover – og at ting faktisk skal gå i riktig retning – er det ikke da avgjørende å faktisk innse at man har gjort feil? Hvordan skal man kunne ta neste sak på alvor, når man må unnskylde seg med å understreke at «mobbingen ikke var så ille i 2004 fordi vi ikke hadde facebook»? Jeg ble mobbet på både SMS, hjemmeside/gjestebok og MSN messenger, vi hadde internett for 13 år siden. Hvis ordfører Ingrid Aune mente jeg fikk «gå fri utenom skoletiden» foreslår jeg at hun tar en titt i dommen som de nå formelt har akspetert, en gang til.
Hvordan skal man kunne ivareta sikkerheten til elevene videre – dersom man går inn med innstillingen «vi kan aldri garantere at alle er trygge på skoler i Malvik.»? Hvordan skal man kunne sette mobbing på dagsorden og «sette psykososialt miljø i fokus i hele Malvik» når man ikke kan ta en rettskraftig dom til etteretning? At man kan støtte seg på anonyme og på mange måter intetsigende elevundersøkelser og ut i fra det si at man har lyktes? Anonyme, tilsynelatende positive resultater blir vektlagt, men ikke en person som står åpent frem med fullt navn og historie fortalt med egne ord? Hvordan skal man sikre at et barns rop om hjelp blir hørt når man uttaler at en alvorlig dom etter 4 fulle dager i retten er «sarkastisk» og beslutter å anke den, 3 mot 4 stemmer? Etter en muligens noe ensidig fremstilling fra noen som kan inneha stor egeninteresse, og av noen som man kan spørre seg om har på seg den omtalte «korrekte hatten»?
NRK hadde møtt og skulle dekke saken kl 18:00. Men ordføreren tok ingen hensyn til mediedekningen og lot det gå 5 timer før saken de ventet på ble tatt opp. NRK satt der i flere timer, men måtte gå før saken ble omtalt, fordi alle andre saker ble prioritert før i rekken. Det ble tatt pause kl 23:05 fordi ordføreren trengte hjelp for å kopiere papirer.
Og etter ordførerens egne lovnader på telefon og sms om at hun nå ser det «menneskelige aspektet». At hun ser alvoret i min situasjon og sier hun ønsker å vektlegge det. At hun ikke har hatt noen god jul fordi hele Norge viste motstand, men valgte å trekke saken pga politikernes store hjerte for meg.
..Etter dette velger de likevel å grave videre etter argumenter om en årsakssammenheng som det foreligger en dom på. Ingrid Aunes vektlegging av rask avgjørelse på grunn av min alvorlige helsetilstand ser nå ut til å bety tiden det tar med en ny sakkyndigrapport, fremlegging av journaler på nytt og eventuelle forhandlinger, før rettsak. Den såkalte forhandlingen det blir snakket om er ikke et tema før rubbel og bit av mine helseopplysninger på nytt er gjennomsøkt, etter noe som kan minke erstatningen til en som ikke er i stand til hverken skole, jobb eller hverdagsliv.
En slik sakkyndigvurdering koster Malviks skattebetalere 100 000kr på det beste. Med veldig stor sannsynlighet mer.
Det neste halve året med advokatkostnader og nye vurderinger er det Malviks innbyggere som betaler for.
Jeg er en av dem. Og jeg går en meget usikker fremtid i møte. Jeg opplever marerittet hver dag, og jeg føler meg ført bak lyset etter det som ble meddelt da anken ble trukket.
Man kan leve lenge på viljestyrke, men det er begrenset hva et menneske tåler når et stort system kjører på hardt nok. Viljestyre holder lenge… men hjertet og andre organer kan ikke gå på viljestyrke alene når verden rundt er svært kaotisk, og vil takket være Malvik kommune være det i veldig lang tid fremover.
Jeg ser ingen ende på dette. Det er kanskje usaklig, men tanken dukker opp i hodet mitt:
Dersom kroppen min gir tapt før denne saken er avsluttet- vil det da bli å betrakte som et problem mindre for Malvik kommune?
DETTE ER FORTSATT DAVIDS KAMP MOT GOLIAT.
Kommunestyremøtet om saken kan sees her: Malvik kommunestyre web-tv 25/1